Pia Beiermann, deltager på prosjektet ‘Carpathian Explore’ i Ukraina i sommer.
Hei! Mitt navn er Pia. Jeg har snart vært medlem i Shokkin i ett år, og mye har skjedd siden den gang! Jeg startet mitt Shokkin-eventyr i Georgia i september 2018, og har siden da bl.a skrevet om ikke-formell læring og folkehøgskolens funksjon. Før sommeren fullførte jeg mitt andre år på folkehøgskolen Bakketun fhs i Verdal. Det ble et utrolig fint og innholdsrikt år, og i rollen jeg hadde som stipendiat fikk jeg både utfordret meg selv og mine medelever (mer kan leses i blogginnlegget). Nå starter jeg snart mine studier i spansk og filosofi på Universidad Nacional de San Martín i Buenos Aires, Argentina, men først skal jeg fortelle litt om, Carpathian Explore, friluftsliv prosjektet i Lviv/Karpatene, Ukraina som jeg nylig deltok i!
Carpathian Explore fant sted i det flotte fjellområdet Karpatene i sørvest Ukraina.
Etter mitt første prosjekt, UPDATE, som også foregikk utendørs og hadde utgangspunkt i fjell og vandring, var jeg sikker på at det ikke kom til å bli mitt siste. Uten særlig mye erfaring, men med veldig stor glede av å være ute i naturen, ga det mersmak; både til å lære mer praktisk og til å møte flere mennesker fra andre kulturer enn min egen. Jeg ble dermed ganske glad når jeg så at enda et utendørsprosjekt skulle holdes nå i sommer, og enda gladere når jeg fikk plass i prosjektet Carpathian Explore. Fra 14.- 23. juli skulle jeg vandre i den ukrainske delen av Karpatene, sammen med 34 andre unge fra Russland, Georgia, Nederland, Estland, Spania, Ukraina og Norge.
Pia og de andre deltagerne fra Russland, Georgia, Spania, Estland, Nederland, Ukraina og Norge møttes for å lære mere om friluftsliv og hverandres kulturer.
Etter å ha vært noen dager i Polen sammen med den norske gruppelederen Arnout som jeg kjente fra før, hvor vi blant annet for første gang møtte resten av den norske gruppen, dro vi til Lviv, en middels stor by vest i Ukraina. En helt ny kultur, og ekstra spennende når jeg aldri før hadde vært i den delen av Europa. Lviv har ca. 730.000 innbyggere, og er stappfull av små, autentiske spisesteder og mye liv i gatene. Vi hadde et par dager på å se byen før prosjektet, og fikk besøkt både tradisjonelle restauranter og ortodokse kirker. Veldig spennende!
Prosjektet startet altså i Lviv, hvor vi først ble introdusert for hverandre samt mye informasjon om de kommende dagene. Hvordan vi skulle pakke sekken, og hva vi trengte for turen ble nøye gått gjennom, ettersom vi skulle bære alt selv. Dagen etter introduksjonsmøtet tok vi buss i rundt 5-6 timer for å starte vandringen vår. Mye spennende å se på veien, nye bekjentskap begynte allerede å komme og vi fikk tid til å roe litt ned. Vi startet vandringen med to korte etapper, til sammen ca. 1,5 time i svært bratte bakker. Fra første stund var naturen slående, og vi møtte hyggelige lokalfolk på vegen. Etter hvert ankom vi lodge Khata Mysternia, hvor vi altså skulle bli i to dager. Noen av oss sov frivillig ute, mens resten sov inne i hytten. De første dagene brukte vi på å bli bedre kjent, feire to bursdager og til forberedelser på turen videre. Vi hadde to fine dager i vakker natur med besøk til lokale Babooshkaer, og tilegnet oss ny praktisk kunnskap om friluftsliv generelt, meditasjon og førstehjelp. Vi fikk lokal mat og det ble en fin start på prosjektet.
Deltagerne møtte lokalbefolkningen (og husdyrene deres) og tilegnet seg kunnskap som er nyttig når man er ute i naturen.
Vi startet vandringen videre opp og inn i fjellene i strålende sol og nydelige omgivelser, med flere Babushka-besøk og bratte bakker. I løpet av turen hadde vi fokus på blant annet matkultur, og hver dag fikk vi servert mat laget på bål fra alle de ulike landene som deltok. Jeg må innrømme at jeg ikke husker navnene på all maten – men det var svært mye spennende og nye smaker. Til nesten hvert måltid hadde vi i tillegg ost som var innkjøpt fra Babooskhaer på vegen, og ettersom dagene gikk fant vi stadig en ny vri på hvordan denne lokale osten kunne brukes. Vi i det norske teamet hadde egentlig tenkt å lage lapskaus til middag en av dagene, men på grunn av små endringer i planen lagde vi heller eggerøre med ost og tomat til frokost.
Lage mat og spise sammen var en stor del av utvekslingen. Det var spennende å smake de andres mat og få lov til å lage mat til hverandre og presentere sin matkultur.
Vi hadde også fokus på meditasjon, både i hvilende tilstand og mens vi gikk. Vi fikk flere oppgaver underveis fra Gaia, teamleder fra Nederland, hvor vi blant annet hadde «Silent walk». Det går ut på å vandre i stillhet og alene, og vi trakk spørsmål vi skulle tenke på underveis. Det kunne være alt fra «hva gjør deg lykkelig» til «hva i livet er viktigst for deg», og var en fin måte å starte dagen på, ettersom vi hadde gått en del dagen før.
Vi besteg Ukrainas 3. høyeste fjell, Pip Ivan of Chornohora, og på toppen hadde vi lunch, teambuilding og refleksjon. Der var majestetisk panoramautsikt, og vi har virkelig fått kjenne gleden av å jobbe seg oppover bakkene med naturen som belønning. Hele området var svært frodig, tross våre bestegne 2022 moh, men det kommer kanskje bare fra en som er vandt til snødekte fjell.
Mot slutten av prosjektet hadde vi noe som kalles for «Open Space», hvor man kan dele kunnskap man sitter på med hverandre. Det ble laget en tabell over de ulike 30 minutters kursene man kunne ta, og alt fra fotografi, estisk folkedans, massasje og georgisk språk ble tilbudt. Det var frivillige kurs, men alle fikk godt oppmøte. Selv organiserte jeg en liten halvtime med samtidsdans og improvisasjon, som ble tatt godt imot. Det er svært givende for både den som holder kurset og for de som deltar, å kunne dele kunnskap som blir mottatt med åpenhet og nysgjerrighet.
Pia (nederst til venstre) sammen med deltagerne fra ulike land i Europa. Det var innholdsrike dager i den majestetiske naturen de vandret i.
Etter en god uke i fjellene tok vi buss tilbake til Lviv, hvor vi hadde en siste felles middag. Gjennom prosjektet fikk vi god tid til å bli kjent med hverandre, og det var trist å allerede si hadet og forhåpentligvis på gjensyn. Noe av det kjekkeste med slike prosjekt er at selv om man «kun» tilbringer noen dager eller uker sammen, blir man kjent på en spesiell måte. Man har allerede en felles erfaring å dele, og gjennom utfordringer og muligheter til å støtte hverandre knytter man bånd på tross av nasjonaliteter og språkforskjeller. En ting jeg har lært av disse prosjektene er hvor heldige vi er som har engelsk som et felles språk, som snakkes av så mange. Å kunne kommunisere godt med mennesker fra andre kulturer er enormt givende og lærerrikt.
Alle deltagerne samlet! Pia forteller hvordan man knytter bånd på tvers av kulturer og blir kjent på en helt spesiell måte ved å tilbringe en uke sammen i naturen.
Carpathian Explore ble definitivt sommerens høydepunkt, og jeg er svært glad vi har muligheten til å delta i slike prosjekt. Jeg gleder meg allerede til det neste jeg skal delta i, hva enn det måtte være! Kunnskapen har ringvirkninger i omtrent alle retninger, og det er enormt hvor mye man kan lære og utvikle seg på bare en uke.
– Pia Kristine Beiermann
Carpathian Explore var sommerens høydepunkt for Pia!
