Så var det allerede over! Andre del av prosjektet Tell a Different Story har passert!

Det var en innholdsrik, produktiv og spennende uke, og nesten best av alt; vi hadde gleden av å kunne invitere alle de andre, fra de fem ulike landene – Aserbajsdjan, Georgia, Tsjekkia, Estland og Danmark – til solfylte og høstvakre Grøndalen i Trysil (de har nok ingen anelse om hvor heldige vi var med været!). Vi bodde i flotte gårdshus, spiste den deilige hjemmelagde lunsjen utendørs og var omringet av et særs fotogent landskap.

 

Foto øverst: Konstantin Tatar, nederst: Vusal Ovucov

Prosjektets første del, som fant sted i Georgia i juni, handlet jo mye om å lære om mediemakt og mediebruk, samarbeide i grupper om ulike teoretiske og praktiske oppgaver og øve seg med kameraet. Denne gangen handlet det mer om å produsere og vise fram hva vi har lært. Vi arrangerte workshops på den videregående skolen i Trysil, vi lagde en informasjon- og inspirasjonsbrosjyre (som snart vil publiseres) og, ikke minst, vi arrangerte en fotoutstilling som med storslagenhet åpnet for publikum på Café Rialto i Trysil sentrum, på fredagen den 16.september. Der henger altså bildene (helt fram til uti november!), som vi har tatt i løpet av sommeren og som viser noe annerledes historier fra hver våre hjemland.

Bilder fra utstillinga: Konstantin Tatar

Vi i den norske gruppa, for eksempel, valgte temaet flyktningsituasjonen i Norge generelt, og dermed å portrettere en rekke innvandreres møte med Norge spesielt. Den estlandske gruppa hadde tatt bilder av det splittede Estland; av lokalsamfunn preget av en lite integrert russisk minoritet, mens Georgia hadde fokusert på den hensynsløse utbyggingen i hovedstaden Tblisi med følgende forurensningsproblemer og mangel på grønne områder. Videre viste utstillingen aspekter og utfordringer fra de respektive lokalsamfunn. Spennende greier.

                        Bilder fra diskusjon og idémyldring på gårdsplassen. Foto: Konstantin Tatar

Uka i Trysil innebar en del arbeid, men også en del annet. Gjestene fikk for eksempel gleden av å krysse svenskegrensa på fjelltur. Vi ble også servert vafler inne hos Lenes mor i Ljørdalen og vi grillet under stjernehimmelen i Marits hjembygd Østby. Nå elsker vi alle Trysil.

Bilder fra arbeid. Foto øverst: Elshan Nur, og under: Konstantin Tatar.

Og bilder fra kos. Foto: Konstantin Tatar.

 

 

Mye bra, altså! Mange opplevelser, masse læring og ikke minst en skikkelig fin gjeng mennesker. Tusen takk!

 

 

Så – hvordan var det å være med på Youth Exchange for første gang? Hva lærte vi – om oss selv, om menneskene vi møtte og landene deres, om Goergia? Fikk vi innsikt i media som mektig og virktningsfullt verktøy for samfunnspåvirkning samt inspirasjon til å selv ta det i bruk for å bli «active citizens»?

Svarene er spennende, mye og ja. Jeg kan egentlig ikke skrive på vegne av alle, men jeg gir det et slags forsøk. Jeg tror vi alle var enige om at uka i Georgia var en intens og innholdsrik en. Og en lærerik rik en, på mange måter. Sosialt for eksempel. Det var både gøy og utfordrende å bli kjent med, og måtte samarbeide og diskutere med, så ulike mennesker, fra så ulike steder.  Vi var en gjeng unge mennesker mellom hele 17-31, og det var fint hvordan det i begynnelsen ble satt av god tid til å bli kjent og bli trygge på hverandre. Det var også veldig fint å lære om hverandres hjemland og kulturer under «intercultural evening». Utover dette var det god tid til å bli kjent – lange, deilige pauser og noe sene kvelder.

Uka var samtidig faglig veldig lærerik. Blant deltagerne var det et stort spenn i erfaring med foto, film og sosiale medier, som virket både nyttig og styrkende for gruppa. Det var veldig åpent for å dele av egen kunnskap, og på den måten kunne vi på uformelt og lite skummelt vis lære av hverandre. Youth exchange-programmer som denne baserer seg jo nettopp på uformell læring og på å skape møter mellom mennesker med interesse for å lære, og en arena for å kunne samles om felles tema og mål – slik «Tell a Different Story» fordrer å øke bevisstheten og kunnskapen om foto og sosiale mediers bruk i samfunnet samt skape aktive og deltagende mennesker som ønsker å ta disse verktøyene i bruk for å fortelle anderledes historier.

Også var det veldig kult å få reise til Georgia; bo på landsbygda i en uke, bli servert lokal mat fra morgen til kveld og få sett hovedstaden Tblisi og andre steder, geleidet rundt av nye georgiske venner. For et fascinerende land, som man kanskje aldri ellers ville besøkt, (men som alle bør besøke!). I det hele tatt – kan man få reise til et nytt sted, få møte nye og interessante mennesker og få lære om spennende tema, bør man benytte seg av muligheten Youth Exchange-prosjekter gir deg til å gjøre akkurat det.

 

Vi gleder oss veldig til å ta imot resten av gjengen i Trysil i september. Inntil da skal vi alle, på hver vår kant av Europa og Kaukasus, i hver våre lokalsamfunn, forsøke å finne og fange på kamera mennesker og historier som kan fortelle «a different story».

Det har blitt onsdag, og dagen har dreid seg om fotografi. Vi har både fått lære fra den velkjente georgiske fotografen Yuri Mehcitov, og selv fått tatt bilder. Foto er jo det hovedmedia -eller verktøy som vi har som mål å sette oss inn i og ta i bruk i løpet av dette prosjektet. Foto er tilgjengelig, det er virkningsfullt og det er nyttig for enhver som ønsker å formidle en historie eller et budskap i sitt samfunn.

Etter spennende samtaler med Mechitov, en fascinerende fyr med masse ekspertise, fantastiske bilder og gode historier, ble vi delt opp i grupper og fikk i oppgave å rett enkelt ta bilder. Vi tok med oss hvert vårt kamera, med helt ulik grad av erfaring med det – noen av oss er proffe, andre nesten uvitende – og oppsøkte nærområdet, det lokale liv og hva enn vi kunne finne. Etter det som kjentes ut som knapt med tid vendte vi tilbake, viste noen utvalgte bilder for hele gruppa og fikk tilbakemelding av selveste eksperten. Ikke spesielt skummelt, men veldig gøy!

Her er noen av bildene vi tok i dag:

Det er fint her altså! Og maten er deilig, pausene akkurat lange nok og menneskene på prosjektet så hyggelige, ulike og interessante.

 

Det går unna!

Og i dag fikk vi besøk av GO Group Media, en ikke-statlig, georgisk og veldig inspirerende mediaorganisasjon. De jobber blant annet med «citizen reporting»; journalistisk arbeid som gjøres av ikke-journalister, hvor formålet deres er å gi enhver som ønsker muligheten til å rapportere og dokumentere historier fra sine lokalsamfunn til et større publikum. Ved hjelp av kameraer, kursing og tilgang til ulike medieplattformer har allerede en lang rekke mennesker fra hele Georgia kunnet fortelle og opplyse om forhold og utfordringer som ellers ikke villet blitt dekket i det politiserte og polariserte massemedia i landet. Ikke bare i Georgia er «citizen reporting» en suksess, det er en global og populær bevegelse med stor betydning for mange enkeltpersoner og lokalsamfunn.

Den kyndige Diana fra GO Group Media viste oss videre noen eksempler på filmer laget av georgiere om georgiere, og gav oss noen fortellinger om hvordan disse til og med har endret liv. Amatører dokumenterer skjebner, og ting skjer. Togentusiasten fra landsbyen Patardzeuli fikk jobb i det nasjonale jernbaneselskapet. En mor og en far ble gjenforent med sine barn etter å ha sett en dokumentarfilm og gjenkjent dem blant arbeidende på en fabrikk sør i Russland.

Dagen bestod også av blant annet innføring i journalistisk teknikk og kreativt arbeid i grupper. Vi jobbet med spørsmål som: Hvordan stille gode spørsmål og få fullstendige svar? Hvordan skape og fortelle en historie? Hvordan samarbeide om å lage en fotoreportasje?

Og så har vi atter spist deilig mat og på kveldstid sett dokumentarfilmen «Everyday Rebellion». Yes! Opp i morra! Natta!