Mye, men ikke alt, er sagt om de fem Trysil- og Hamar-jentenes tur til Georgia i sommer, men hvem er de? Altså, egentlig?

Fire av oss ble tatt med på Erasmus+ prosjektet «Tell a different story» av den litt mer prosjekt-erfarene og dyktige frøken Moberg, og glade var vi for det. Dette prosjektet har vært en unik mulighet for oss til å bevege oss inn i ukjente landskap både når det kommer til hvordan vi kan bli mer aktive i vårt lokalsamfunn, møte nye mennesker og kulturer, utveksle erfaringer og ikke minst så har prosjektet introdusert oss for et nytt, fantastisk land!

Her får du den sanne historien om de norske, litt strenge, men himla utmerkede deltakerne:

Foto: Anuka Kapanadze

Christina Storbakken var siste deltaker som var klar til prosjektet, men det betydde ingenting for deltagelsen! Hun er ei kjempemorsom og snill jente, og vi er veldig glade for at hun er den som fullførte gruppa vår. Chris er en rolig sjel, som ikke kaster bort tiden på tomme ord og handlinger, men virkelig lar ordene tale for seg når hun sier noe. Dette illustrerte hun ypperlig i sin tale under den georgiske festmiddagen, supraen, hvor hun lærte bort en norsk drikkevise til de andre deltakerne. Det er likevel ikke fremmed for henne å sitte oppe på natten med gode samtaler (eller godt drikke). Selv når hun er helt om natten er hun like mye helt dagen derpå! Chris er fotograf, og kunne derfor komme med gode tips og lærdommer i en workshop om fotografi hun holdt på eget initiativ, som flere i og utenfor den norske gruppa satte stor pris på. Det finnes så utrolig mange fine ting å si om Chris, og det er ikke plass til alle. Dette er virkelig ei jente som alle ville vært heldige om de fikk bli kjent med!

Foto: Christina Storbakken

Marte Rømoen er en utrolig morsom, klok og spennende jente som alltid er med på en god spøk. Marte er skribent, redaktør og kan dette med litteratur. Hun er yngstemann i gjengen, men har likevel både en bachelor og et årsstudium i hus. Marte er trysling, men for tiden bor hun i Oslo. Hun har akkurat fått ny jobb (grattis!), og det var jo egentlig bare flaks at hun husket på tidsforskjellen, da hun skulle ha jobbintervju over Skype mens vi var i Georgia. Marte ser ikke på skam, men er like kul for det (UPDATE: Jo, nå har hun fått sett det og er like forelska som oss andre). Hun vært aktiv gjennom hele prosjektet, hun har tatt ansvar, tatt ordet og tatt resten av ‘the Norwegian mafia’ med storm. 

Foto: Anuka Kapanadze

Marit Moberg er en herlig forening av «tryssling» og verdensborger. Hun kommer fra Østby i Trysil, er 30 år og er dama som grunnla Shokkin Group Norge og fikk oss alle med på tur til Georgia. Hu er en av to hovedhjerner bak hele prosjektet ”Tell a different story”, og framstod for alle oss andre som deltok i Georgia, som et flott og levende eksempel på nettopp en active citizen. En med store tanker om å engasjere seg og bidra i lokalsamfunn, og med vilje og mot til å gjøre nettopp gjøre det.

Foto: Marte Rømoen

Lene Bergersen er ei røddig og meget morsom jente fra Ljørdalen i Trysil. Der vokste ho opp blant ville dyr, noe som har medført at den jenta her er tøffere enn de fleste. Lene har et hjerte av gull og bryr seg veldig om alle mennesker, både reelle og fiktive. For ikke så lenge siden trakk det henne til Libanon, hvor hun tilbragte flere måneder og jobbet med å hjelpe flyktningene i landet. Har sett flere beviser på insta på at hun var en meget populær figur blant kidsa der nede. Stadig flere av verdens hjørner blir utforsket og snudd på hodet når denne pratglade Ljørdølen med høy røst og sterk dialekt dukker opp. Visse ganger må hun dokk holde munn, da hun er utdannet tegnspråktolk og gjør en knakende bra jobb med det. Lene har også studert dokumentarfilm, der får hun utløp for sine kreative sider. Av andre interesser er søvn høyt på lista, og alle kan jo trenge en blund iblant. Hvis du skulle være så heldig å treffe på ho her en gang, bra førr dæ!

Foto: Anuka Kapanadze

Vilde Paalgard er den som lager balanse i gjengen. Som eneste itte-Trysling (Hamarsing) passer hun på at vi andre ikke forsvinner for langt inn i skogen med våre teser og lange utbroderinger i alle våre refleksjonsrunder. Etter mange år på Steinerskolen har hun begge beina godt planta på jorda (noen ganger svever de rundt i en liten eurytmi fremvisning) og hun smitter alle med den enormt søte latteren sin. Før vi dro til Georgia sammen så hadde ikke Vilde så mye greie på fotografering – men etter noen dager med kursing, knipsing og photoshop kom fotografgenet i henne fram. Vi gleder oss alle til å ta med Vilde til kursets andre del i Trysil, og hun har allerede begynt å øve på og uttale stedsnavn som Grønndalen (Grønndar`n) Ljørdalen (Jøddar`n) Østby (Øs`py)`og Nybergsund (Nybærsunn)

Under kursets første del i Georgia i starten av juni var en av oppgavene vi fikk å  fortelle små, annerledes historier ved hjelp av fotoapparatene våre.
Her er noen av kursdeltakerne fra Norge, Danmark, Azerbaijan, Georgia og Tsjekkia sine fortellinger:

Tekst og foto: Marte Rømoen

«Dette bildet er fra innendørs-basaren i Tbilisi. Der kunne man finne bod på bod som solgte all slags frukt og grønnsaker, krydder, kjøtt og hjemmelagde varer. Det var også en egen del for klær og tilbehør, noe nytt og noe brukt. Mannen på bildet hadde en grønnsaksbod på basaren hvor han også solgte hjemmelaget syltetøy. Da han så at jeg tok bilder av basaren gjorde han tegn til at jeg kunne ta bilde av ham også. Han var nysgjerrig på hvor vi kom fra, og vår eminente guide og tolk Anuka kunne svare på både hans og våre spørsmål. Det hele tok en morsomt vending i det han spør henne om jeg er gift og forteller at han har en bror han gjerne vil spleise meg med. Jeg takket pent nei. Eller, det håper jeg, det var selvfølgelig Anuka som videreførte svaret. Kanskje han sitter og venter ennå.»

Tekst og foto: Vilde Paalgard

«Jeg velger meg dette bildet, denne mannen, disse fargene (og kontrasten mellom dem, kan man kanskje si). Bildet ble tatt en onsdag ettermiddag, på landsbygda i Georgia, et sted jeg antagelig aldri kommer til å være igjen. Mannen står nok der i dag også, selger is langs kanten av veien, og jeg er tilbake i Norge. Jeg forsøkte å fange et øyeblikk av hverdag i Misackieli, og samtidig ta i bruk noe av den kunnskap om fototeknikk, komposisjoner og annet, som fotografen Yuri akkurat hadde undervist oss i.»

Tekst og foto: Marit Moberg

«Before I die I want to…. Wake Georgia up.

Jeg har vært i Georgia og Tbilisi ganske mange ganger etterhvert. Og noe av det jeg liker utrolig godt er å bare vandre rundt i gatene og kikke. Gjerne med kamera rundt halsen. Det er så mye spennende og så mye nytt hver gang. Man oppdager hele tiden noe man ikke har sett før, eller noe man tidligere har oversett. 

Denne gangen gikk jeg rundt i gamlebyen i Tbilisi, og kom helt plutselig over dette skiltet. Det står litt malplassert til midt mellom falleferdige bygninger og smale gater et stykke utenfor hovedgata i gamlebyen. Man finner ofte små finurlige, kunstverker, i form av graffiti, kunst, plakater eller lignende i Tbilisi som gjerne inneholder en oppfordring til å gjøre noe, endre noe eller ta stilling til noe. De tydeliggjør ofte noen av de problemstillingene som finnes i det Georgiske samfunn. Det som var så spesielt med dette skiltet var plasseringen, midt blant ingenting. Det virket ikke som det var særlig mange som passerte, eller som bodde i området. Derfor stoppet jeg også opp en ekstra gang akkurat ved dette skiltet. 

Det var da jeg la merke til setning «Before I die… I want to wake Georgia up». Dette fascinerte meg, og det representerer veldig godt det Georgia jeg kjenner. 

Jeg har fått ganske mange georgiske venner, og måten jeg kjenner de på, er at de skiller seg litt ut fra det georgiske samfunnet generelt. Georgia er på mange måter et moderne og velutviklet land, på noen områder har de også tatt noen steg videre enn mange andre europeiske land. Mens på andre områder har deler av det Georgiske samfunnet ikke fulgt helt med på utviklingen, spesielt kulturelt. I mange deler av samfunnet er Georgia, det vi her hjemme kanskje vil kalle, et gammeldags land. Deler av samfunnet er blant annet konservativt og sterkt religiøst, hvor kirken har stor makt. Dette kommer til uttrykk gjennom «gammeldagse» holdninger til f.eks  seksuelle minoriteter og kjønnsroller.

Dette er noe av det mange av mine georgiske venner ønsker å gjøre noe med og gjerne skulle sett en forandring på. De kjemper ofte for et mere åpent samfunn, med bredere forståelse for forskjelligheter, hvor det er plass til alle, og alle har de samme rettigheter. De er ofte sterke aktører i sivilsamfunnet, som gjennom aktivisme og små, men viktige aktiviteter eller handlinger som f.eks å henge opp dette skiltet, sprer sitt budskap. 

De ønsker nemlig at resten av det Georgiske samfunnet skal våkne opp…

På denne måten kan de prøve å gjøre noe med det de mener er problematisk i sitt eget samfunn og rette søkelyset mot det. Et utrolig spennende eksempel på sosial aktivisme, og veldig fascinerende for en tilfeldig forbipasserende som meg.»

Tekst og foto: Lene Bergersen

«En Trysling i en Bazar i Tbilisi. En ny opplevelse, en annerledes historie å fortelle om rundt middagsbordet heme i Byga.»

Tekst og foto: Christina Storbakken

«To unge gutter i Tbilisi. Fikk et godt inntrykk av folk i Georgia, de er vennlige og smiler masse, og veldig glad i å snakke med fremmede folk. Selv om man ikke alltid forstår hverandre så godt.»

Tekst og foto: Anuka kapanadze (Georgia)

«Going in Georgian bazar is not easy, especially when it’s raining»

Tekst og foto: Knud Quist Harteg (Danmark)

«In the small streets of tbilisi. there is not a place to rest the eye’s you keep on looking to find all the small hidden treasures.»

Tekst og foto: Veronika Netolická (Tsjekkia)

«These people were shepherds of cows. Although they did not have much after our closer arrival they immediately invited us had a snack with them. Exactly those kind of people I met in Georgia: generous and willing to share a little.»

Tekst og foto: Sheyda Allahverdiyeva (Azerbaijan)

«Marit is playing “Davay Dasvidaniya”, the stupidest, the ugliest and the funnies Azeri song ever to get people back to the conference room for another session.»

Dagen vi alle hadde sett fram til hele uka startet – ekskursjon til Mtskheta, Jvari og tur til hovedstaden Tbilisi!

Georgierne i gruppa guidet oss gjennom nydelig natur, trange, små gater oppe i Mtskheta og to nydelige kirker, der vi i den ene blant annet fikk se en ortodoks voksendåp.

Selv om dagen stort sett gikk med til å oppleve Tbilisis herlige byliv og deilige restauranter, så fikk vi også en oppgave av gruppelederne våre: «Tell a different story». Så med kameraene rundt halsen og et par paraplyer på deling gikk vi ut i byen mens regnet høljet ned for å ta bilder som for oss forteller en annerledes historie enn den vi selv til daglig omgir oss med.

Her er våre historier: