Tell a Different Story: Gaumarjos!

«Gaumarjos» er det man sier når man skåler på georgisk, og etter den store festmiddagen Supra er dette er ord som sitter godt. Supraen har lik en norsk festmiddag en toastmaster, men en georgiske tamada tar nok sine plikter mer seriøst, og har dessuten flere plikter. I tillegg til å utbringe jevnlige skåler, må tamadaen også sørge for å holde alle gjestenes glass fulle. Dette ble imidlertid litt vanskelig med tretti personer, så det ble utpekt vise-tamadaer som skulle hjelpe til. Georgiere er veldig stolte av vinen sin, og med god grunn. I motsetning til mange vest-europeiske land beholder man i Georgia skallet og grenene på druen under gjæringsprosessen, noe som gjør at hvitvin blir mye mer gyllen enn hvit, og den smaker helt himmelsk. TV2 hadde visst vært på georgisk vintur omtrent samtidig med oss, for rett etter at vi kom hjem la de ut en sak om vin fra Georgia og dens forventede oppsving i Norge. 

DSC_1053_edited (2)

Fra et besøk på georgisk vinbar tidligere samme dag. Foto: Marte Rømoen

Skal man være riktig georgisk tømmer man glasset helt for hver skål, men en real gulp er også godkjent. Tamadaen, som i dette tilfellet var George fra Georgia, er den eneste som kan begynne skålingen, men han sender den gjerne videre. I vårt tilfellet begynte George på en skål om kjærlighet og vennskap, og utover kvelden gikk skålen nedover bordet så alle skulle få utbringe sin egen skål. Og her er det faktisk bokstavelig talt snakk om en skål, laget av leire! Etter endt tale ble denne leireskålen med vin tømt av hver representant, for så å bli holdt opp ned over hodet for å bevise at den var tom. Vår gode representant Chris brukte sin skål på å lære bort en klassisk norsk drikkevise. Det er god forberedelse til alle kommer til Trysil i september!

13931712_10154257720610853_1352109779_o

Lene, Chris og Vilde med den herlige maten!

Det er jo ikke bare vinen som gjorde inntrykk på supraen, maten var også av en helt egen klasse. Bordet ble fylt på kontinuerlig, og det hopet seg etter hvert opp med så mange fat og retter at det ikke var sjanse til å smake på alt! Det var flere typer salater, med tomat, agurk og urter og med kylling, og flere typer ost. Man kunne til og med finne ost som var pakket inn i ost! Det var også ost i sopp og ost i en type georgisk brød som kalles khachapuri som flere av oss ble forelsket i. Georgiske dumplings, khinkali, kunne man få i flere varianter, blant annet fylt med ost, med sopp og med kjøtt. Det er mye georgisk mat med aubergin og valnøtter, og når disse møtes er smaken fantastisk! Andre retter inkluderte bønner stekt i leirekrukke, maisbrødet mchadi, forskjellige typer grillet kjøtt, stekt potet, forskjellige sauser og brød, og frukt til dessert. Det var også en slags type boller laget av spinat, rødbeter eller andre grønnsaker blandet med malte valnøtter som flere i den norske troppen falt for. Georgia har i det store og det hele en helt utrolig matkultur som vi har vært kjempeheldige som har fått oppleve i slik et storslått kalas! Supraen var en enestående opplevelse som jeg sent kommer til å glemme, noe jeg tror er gyldig for alle som deltok.

13633382_10157216635255324_1602949510_o

Uklare i front, foran vise-tamada Bára: Marte, Marit og Lene. Foto: Christina Storbakken

Man kunne kanskje tro at festmiddagen nå er komplett, men supraen hadde også underholdning, og vi fikk fremvisning både av georgisk tradisjonell dans og sang. Danserne boltret seg i krumspring og kast, og danserinnen fløt over gulvet i en bevegelse som fikk oss til å undre på om hun egentlig var på hjul. Musikerne spilte strengeinstrumenter og trommer samtidig som de med klare stemmer sang flerstemte tradisjonelle sanger.

13434883_10204635220758754_4595972324104555074_n

Flerstemt folkesang i tradisjonell drakt. Foto: Ales Jakubec

13428417_10204635219998735_1974474161182951061_n

Tradisjonell bryllupsdans. Foto: Ales Jakubec

13466544_10204635220398745_508856206735997499_n

Folkedans. Foto: Ales Jakubec

Etter middagen, fulle av inntrykk og mat, vendte vi snutene hjemover mot hotellet i Misaktsieli. Vi ble plassert på de to samme trofaste minibussene som hadde turet oss rundt tidligere på dagen, og åkte heimover. Flere av oss hadde imidlertid spist så mye at det nok hadde gått like så raskt å legge seg på siden og rulle hjem på kulemagene våre. På grunn av den særdeles gode stemningen ble det lagt inn et stopp på veien for innkjøp av snacks og drikkevarer, på tross av at det hadde blitt igjen en overflod av mat og drikke fra vårt herremåltid (noe av det tok vi også med!). Det viste seg etter at vi kom tilbake til hotellet at bussene hadde hatt veldig forskjellige stemningsnivåer, og den ene ble titulert «party bus». Gjett hvem som var ombord i partybussen? Det stemmer, hele den norske gjengen var representert! Noen, kremt, var imidlertid mer glad for dette enn andre. Bussen var fylt til randen med latter, musikk og dans, og de som følte på stemningen fortsatte festen i kjelleren på hotellet, der det ble danset inn i de sene nattetimene. Undertegnede ble dessuten utsatt for en danserelatert kneskade. Trøtte og fornøyde forsvant stadig flere til sengs og festen tok slutt. Med tanke på dagens strabaser ble opplegget morgenen etter utsatt en liten time, slik at flest mulig ville være helt også denne dagen. Puh!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s